Hva som er nytt i modulen
Denne høsten har vi justert modulen Organisering av bevis. Tidligere fikk deltakerne en åpen oppgave og laget mappen på egen måte. Nå får alle den samme grunnstrukturen å jobbe i, slik at vi kan sammenligne arbeidet og gi mer presis tilbakemelding. Målet er uendret: du skal bygge en ryddig bevismappe med kilder, datoer og notater som andre kan etterprøve.
Jeg har selv sett hvor fort en mappe blir uoversiktlig når den vokser. Et skjermbilde uten dato, en lenke uten forklaring og et notat uten kilde er nok til at en kollega ikke kan følge sporet. Den nye strukturen er laget for å fange opp akkurat dette mens du arbeider, ikke i ettertid.
Endringen gjelder oppbyggingen av øvelsene, ikke kravene for å delta. Du trenger fortsatt ingen forkunnskaper utover interesse for journalistikk og vilje til å dokumentere arbeidet ditt skikkelig.
Mappestrukturen vi bruker
Hver bevismappe har fire deler. Første del er selve påstanden, formulert så nøyaktig som mulig og gjerne delt opp i enkeltledd. Andre del er kildelisten, der hver kilde får en rad med hvem den er, hva den vet og når du hentet den. Tredje del er notater i kronologisk rekkefølge. Fjerde del er en kort status som sier hva som er bekreftet, avkreftet eller uavklart.
Poenget med å holde delene adskilt er at en leser skal kunne gå rett til det hun lurer på. Vil noen vite hvorfor du stolte på et dokument, finner de svaret i kildelisten. Vil de se hvordan vurderingen endret seg underveis, leser de notatene.
Vi har valgt enkle verktøy med vilje. En vanlig mappe på maskinen og et tekstdokument per del fungerer like godt som noe mer avansert, og du slipper å lære et nytt program før du kan øve på selve metoden.
- Påstand delt opp i enkeltledd
- Kildeliste med dato for innhenting
- Notater i tidsrekkefølge
- Kort status: bekreftet, avkreftet eller uavklart
Datoer og versjoner
Den vanligste svakheten jeg ser i innleverte mapper, er manglende datoer. Nettsider endres, innlegg slettes og tall oppdateres. Hvis du ikke har skrevet ned når du leste noe, kan ingen avgjøre om du så den samme versjonen som de som sjekker deg senere.
I øvelsene ber vi derfor om to datoer per kilde: når materialet ble publisert, og når du selv så det. Der det er mulig, lagrer du en kopi av siden eller et utdrag, og du noterer hvor kopien ligger. Det tar noen sekunder per kilde og sparer mye tid den dagen noen spør hvordan du kom frem til en konklusjon.
Vi øver også på å merke versjoner av egne notater. Når du endrer en vurdering, overskriver du ikke det gamle. Du legger til en ny linje med dato og begrunnelse. På den måten blir mappen en logg over tenkningen din, ikke bare et sluttresultat.
Notater som andre kan følge
Et godt notat skiller mellom det du har sett, det du har fått fortalt og det du antar. Vi trener på å bruke faste innledninger for hver av dem, slik at en leser raskt ser hvor solid et ledd i resonnementet er. En antakelse som står uten merking, har det med å bli til et faktum når mappen leses av noen andre.
Skriv også ned det som ikke førte noen vei. Når du har sjekket en kilde og funnet at den ikke sier det du håpet, hører det med i mappen. Det viser hva som er forsøkt, og hindrer at neste person gjør det samme arbeidet på nytt.
Til slutt oppfordrer vi til korte, saklige formuleringer. Notatene skal ikke pyntes. En leser trenger å vite hva du gjorde, hva du fant og hva du konkluderte med, i den rekkefølgen.
- Merk hva som er sett, fortalt og antatt
- Ta med blindspor og forsøk som ikke ga svar
- Hold formuleringene korte og nøkterne
Slik foregår øvelsen
Deltakerne får en påstand fra et øvingsmateriale og en samling kilder av ulik kvalitet. Første del av oppgaven er å dele påstanden i ledd og sette opp mappen. Deretter går du gjennom kildene, fyller ut kildelisten og skriver notater underveis. Til slutt skriver du statusen og leverer mappen.
Tilbakemeldingen gis av en instruktør, og kriteriet er konkret: kan en annen person følge sporet ditt uten å spørre deg? Vi vurderer ikke om du har kommet til samme konklusjon som oss, men om grunnlaget er synlig og mulig å kontrollere.
Noen deltakere bytter mapper med hverandre før innlevering. Da får du kjent på hvordan det er å lese et arbeid du ikke selv har gjort, og det lærer mange mer om egne svakheter enn et kommentarfelt fra instruktøren.
Hva du kan forvente å sitte igjen med
Etter modulen skal du kunne sette opp en bevismappe fra bunnen av og holde den oppdatert mens et arbeid pågår. Du skal kunne skille mellom primærkilder og gjengivelser og vise forskjellen i mappen. Du skal også kunne forklare for en kollega hvordan du kom frem til en vurdering.
Dette er en øvelse i arbeidsvaner, og vanene sitter ikke etter én oppgave. Mange bruker strukturen på senere moduler, blant annet i verifisering av påstander og åpne rettelser, der en god mappe gjør det enkelt å forklare hva som ble endret og hvorfor.
Factylo er en pedagogisk plattform for medieopplæring. Modulen gir trening og sjekklister, og den lover ingen bestemte resultater utover det du selv legger inn av arbeid.
Den nye strukturen i Organisering av bevis gir deg et fast utgangspunkt: påstand, kilder med datoer, notater i tidsrekkefølge og en kort status. Prøv den på neste oppgave du får, enten i kurset eller i eget arbeid, og la en annen lese mappen uten å forklare den. Det de må spørre om, viser deg hva som mangler.