Blogg
Korte artikler om kildekritikk, påstandskontroll, bildesjekk og rettelser, skrevet for deg som lærer journalistikk.
Bloggen publiserer omtrent én artikkel om dagen. Artiklene tar opp enkeltspørsmål fra pensumet, med eksempler på arbeidsmetoder du kan prøve selv og sjekklister du kan ta med deg.
-
Slik bygger du en bevismappe som andre kan etterprøve
En praktisk gjennomgang av hvordan du samler kilder, datoer og notater i én ryddig mappe, slik at en kollega kan følge sporet ditt uten å måtte spørre deg om noe.
Les mer → -
Sjekkliste før du bestemmer deg: er påstanden klar for verifisering?
Før du setter i gang med å verifisere en påstand, bør du gå gjennom noen enkle spørsmål. Denne sjekklisten hjelper deg å avgjøre om påstanden kan etterprøves, og hvor du bør begynne.
Les mer → -
Vanlige feil når du skriver rettelser, og hvordan du unngår dem
En rettelse skal være tydelig, saklig og etterprøvbar. Her går jeg gjennom feilene jeg oftest ser hos studenter som øver på åpne rettelser, og hva du kan gjøre i stedet.
Les mer → -
Hva koster bildekontroll, og hva avgjør tidsbruken
En ærlig gjennomgang av hva bildekontroll krever av tid, utstyr og øvelse for deg som studerer journalistikk, og hvilke faktorer som gjør én sjekk raskere eller tyngre enn en annen.
Les mer → -
Da Kari skulle avgjøre hvem hun kunne stole på
En kort historie om Kari, en kursdeltaker som lærte å vurdere hvem en kilde er, hva den faktisk vet og hvilke interesser den kan ha, før hun siterte den.
Les mer → -
Bevismappen foran vinteren: slik rydder du før sakene hoper seg opp
Midt på høsten er det lurt å rydde i bevismapper og notater. Her er en enkel gjennomgang av hva som bør på plass før mørketiden og tettere frister.
Les mer → -
Hva betyr egentlig primærkilde? Et fagbegrep forklart
Begrepet primærkilde brukes hele tiden i faktasjekk. Her forklarer jeg hva det er, hvordan du kjenner det igjen, og hvorfor det avgjør hvor langt du kan stole på en påstand.
Les mer → -
Rettelse i teksten eller egen rettelsesnotis? To veier og en anbefaling
Marte Aasen sammenligner to måter å vise en rettelse på, endring med merknad i selve teksten og en egen rettelsesnotis, og forklarer hvilken hun anbefaler å øve på først.
Les mer → -
Slik går en bildekontroll egentlig til, steg for steg
Henrik Lund viser hva som skjer bak kulissene når et bilde skal sjekkes: fra første mistanke og omvendt søk til metadata, notater og en konklusjon som andre kan etterprøve.
Les mer → -
Hva spør folk oftest om når de skal vurdere en kilde?
Instruktør Marte Aasen svarer på spørsmålet som kommer oftest i kildevurderingen: hvordan vet jeg om jeg kan stole på den jeg har snakket med, og hva gjør jeg når jeg er usikker?
Les mer → -
Ny øvelse i bevismappen: slik bygger du en mappe andre kan etterprøve
I modulen Organisering av bevis har vi tatt i bruk en fast mappestruktur med kilder, datoer og notater. Her forklarer jeg hva som er endret og hvordan du bruker den i øvelsene.
Les mer → -
Verktøyene vi bruker når en påstand skal brytes ned og etterprøves
Tredje del om verifisering av påstander: hvilke ark, kilder og arbeidsrutiner kursdeltakerne bruker for å dele opp en påstand og finne primærkildene bak den.
Les mer → -
Slik skriver du en rettelse som leseren faktisk forstår
En praktisk gjennomgang av hvordan en åpen rettelse bygges opp: hva som skal stå først, hvordan feilen beskrives, og hvordan du viser hva som er endret i selve saken.
Les mer → -
Sjekkliste for bildekontroll før du bestemmer deg for å bruke et bilde
En praktisk sjekkliste i seks steg: omvendt bildesøk, metadata og sammenheng. Gå gjennom den før du avgjør om et bilde kan publiseres eller må legges til side.
Les mer → -
Vanlige feil i kildevurdering og hvordan du unngår dem
Henrik Lund går gjennom feilene som oftest dukker opp når studenter vurderer kilder, og viser hvordan du fanger dem opp med enkle vaner før en påstand havner i teksten.
Les mer → -
Hva koster en ryddig bevismappe, og hva avgjør prisen?
En bevismappe koster først og fremst tid. Her går vi gjennom hva som driver arbeidsmengden, og hva du kan gjøre for å holde den overkommelig.
Les mer → -
Fra rykte til primærkilde: Kari-Anns arbeid med én påstand
En kort fortelling om Mona, som trente på å dele en påstand i deler og lete etter primærkilder, og hva hun satt igjen med etter noen uker.
Les mer → -
Rettelser i høstmånedene: slik holder du rutinene ryddige
Når høstens saksmengde øker, trenger rettelsene faste rutiner. Instruktør Marte Aasen gir råd om hvordan du skriver åpne, saklige rettelser som leseren kan forstå og etterprøve.
Les mer → -
Hva betyr egentlig «opprinnelig kilde» når du sjekker et bilde?
Begrepet opprinnelig kilde brukes hele tiden i bildekontroll. Her forklarer jeg hva det betyr i praksis, hvorfor det er noe annet enn første treff i et søk, og hvordan du nærmer deg det.
Les mer →