Ta pause før du bestemmer deg
Et bilde som sprer seg raskt, føles ofte ferdig undersøkt fordi så mange har delt det. Det er en feilslutning. Antall delinger sier ingenting om hvor bildet kommer fra eller hva det egentlig viser. Når jeg underviser i rettelser og åpenhet, ser jeg igjen og igjen at de dyreste feilene starter med et bilde som ble brukt før noen stilte det første spørsmålet.
Sjekklisten under er laget for øyeblikket før beslutningen: skal bildet brukes, legges til side eller følges opp videre? Den erstatter ikke øvelsene i modulen om bildekontroll, men den gir deg en fast rekkefølge å arbeide i når tiden er knapp.
Hold et skriftlig notat underveis. Det gjør at du kan forklare valget ditt til en redaktør, og det gjør en eventuell rettelse senere mye enklere å skrive.
Steg 1: Finn ut hvor bildet først dukket opp
Start med omvendt bildesøk i flere tjenester, ikke bare én. Resultatene varierer, og et bilde som er nytt i den ene kan ha en lang historikk i den andre. Sorter etter dato hvis det er mulig, og se etter den eldste forekomsten du kan finne.
Noter hver treff med adresse, dato og hvem som publiserte. Et bilde som påstås å være tatt i går, men som ligger på en nettside fra flere år tilbake, er allerede avklart. Husk at den eldste forekomsten du finner ikke nødvendigvis er originalen, men den setter en grense for hva som kan stemme.
Beskjær gjerne bildet og søk på utsnitt også. Merker, plakater eller bygninger i et hjørne kan gi treff som hele bildet ikke gir.
- Søk i minst to tjenester
- Noter eldste treff med dato
- Prøv utsnitt av bildet
Steg 2: Les metadataene, men stol ikke blindt på dem
Metadata kan fortelle om kameratype, tidspunkt og noen ganger sted. Åpne filen i et verktøy som viser alle feltene, og sammenlign med det som påstås om bildet. Stemmer tidspunktet med hendelsen? Er det plausibelt at denne kameratypen tok bildet?
Samtidig mangler metadata ofte, fordi sosiale plattformer fjerner dem ved opplasting. Fravær av metadata er derfor ikke et tegn på juks, bare på at et spor er borte. Omvendt kan metadata endres av hvem som helst, så de kan aldri stå alene som bevis.
Behandle metadata som en indikasjon som må støttes av noe annet. Skriv i notatet hva som ble funnet, og hva som manglet.
Steg 3: Vurder om sammenhengen stemmer
Et ekte bilde kan brukes feil. Spør deg selv hva bildet faktisk viser, og hva teksten rundt påstår at det viser. Sted, årstid, kleskoder, skilt, språk og kjøretøy kan sammenlignes med det som er oppgitt. Kartverktøy og åpne bildearkiver er nyttige når du skal bekrefte et sted.
Se også på bildets historie: har det vært brukt i andre saker med en annen bildetekst? Da er det mulig at samme motiv er gjenbrukt i en ny sammenheng. Det er den vanligste feilen jeg ser hos elever, og den er lett å overse fordi bildet i seg selv er uskyldig.
Skriv ned hva du kan bekrefte, hva du bare antar, og hva du ikke vet. Skillet mellom de tre er selve kjernen i arbeidet.
- Sammenlign sted, årstid og detaljer
- Se etter gjenbruk med annen bildetekst
- Skill mellom bekreftet og antatt
Steg 4: Ta kontakt med den som har bildet
Når bildet har en identifiserbar fotograf eller avsender, er en direkte henvendelse ofte raskeste vei til svar. Spør om når og hvor bildet ble tatt, om originalfilen finnes, og om det er brukt andre steder. Be om å få se flere bilder fra samme situasjon.
Vær saklig i henvendelsen og forklar hva du skal bruke svaret til. Rolige, konkrete spørsmål gir som regel bedre svar enn mistenksomme. Hvis avsenderen ikke vil eller kan svare, er det i seg selv en opplysning du kan ta med i vurderingen.
Dokumenter svaret med dato og kanal. Et muntlig svar du ikke har skrevet ned, er vanskelig å vise til når noen senere stiller spørsmål.
Steg 5: Avgjør og skriv ned begrunnelsen
Nå har du nok til å velge: bruke bildet, bruke det med forbehold, vente eller droppe det. Forbehold må være ærlige og konkrete, for eksempel at stedet er bekreftet, men tidspunktet ikke. Vag formulering som skjuler usikkerheten hjelper verken leseren eller deg selv.
Samle notatene, treffene og svarene i én mappe. Det gjør at en kollega kan gå gjennom samme vei og komme til samme konklusjon. Det er også grunnlaget for en åpen rettelse hvis noe viser seg å være galt etter publisering.
Hvis du er i tvil etter hele listen, er det riktig å vente. Et bilde som utgår, koster langt mindre enn en rettelse etter at det har spredt seg.
- Bruk, bruk med forbehold, vent eller dropp
- Samle alt i én mappe
- Ved tvil: vent
Sjekklisten er kort nok til å huskes og grundig nok til å fange de vanligste feilene: finn opprinnelsen, les metadata med forbehold, vurder sammenhengen, spør avsenderen og skriv ned begrunnelsen. Øv på den med bilder du ikke har noe forhold til, slik at rekkefølgen sitter når det haster. Et notat som viser hvordan du kom frem til valget, er den beste beskyttelsen du har mot å måtte rette senere.