Start med å si påstanden høyt og tydelig
Mange verifiseringsoppdrag stopper opp fordi ingen har skrevet ned nøyaktig hva som påstås. En setning i en nyhetssak, en overskrift eller en kommentar i et sosialt medium kan romme flere påstander på én gang, og de har ofte ulik tyngde. Første punkt på sjekklisten er derfor å formulere påstanden med dine egne ord, i én enkelt setning, uten adjektiver og uten tolkning.
Når du har skrevet setningen, les den på nytt og spør deg selv om den sier noe som kan være sant eller usant. Utsagn som «dette er skandaløst» lar seg ikke verifisere, mens «kommunen brukte tolv millioner kroner på prosjektet» lar seg sjekke mot regnskap og vedtak. På kurset trener vi på nettopp dette skillet, fordi det avgjør om du i det hele tatt har noe å verifisere.
Skriv også ned hvor du fant påstanden og hvem som fremsetter den. Det kan virke selvsagt, men et utsagn mister fort sin opprinnelige sammenheng når det deles videre. Noter dato, plattform og hvem som sto bak, slik at du senere kan vise hva du faktisk startet med.
- Formuler påstanden i én setning uten verdiladde ord
- Skill mellom faktapåstand og meningsytring
- Noter hvor og når du første gang så den
Bryt påstanden ned i deler som kan sjekkes hver for seg
En påstand er sjelden én ting. Setningen «ordføreren lovet i fjor å stoppe utbyggingen, men har nå godkjent den» inneholder minst tre delpåstander: at det ble gitt et løfte, at løftet gjaldt akkurat denne utbyggingen, og at en godkjenning har funnet sted. Hver av dem trenger sin egen kilde, og hver av dem kan være riktig eller gal uavhengig av de andre.
Lag en enkel liste med delene, og la hver del få en egen linje i notatene dine. Da ser du raskt hvilke deler du allerede har dekning for, og hvilke som gjenstår. Det gjør også arbeidet lettere å dele med andre, for en kollega kan ta én del mens du tar en annen.
Vær oppmerksom på tall, tidsangivelser og sammenligninger. Det er ofte her påstander glipper: et tall fra feil år, en prosentandel uten oppgitt grunnlag, eller en sammenligning mellom størrelser som egentlig ikke kan sammenlignes. Marker disse delene spesielt, siden de krever at du finner selve tallgrunnlaget og ikke bare noen som gjengir det.
- List opp hver delpåstand på egen linje
- Merk tall, datoer og sammenligninger
- Avgjør hvilke deler som er viktigst for helheten
Spør hvor langt unna primærkilden du står
Når delene er klare, er neste spørsmål hvor informasjonen opprinnelig kommer fra. En primærkilde er dokumentet, dataene, vitnet eller beslutningen selv. En sekundærkilde gjengir eller tolker den. Nyhetsartikler, innlegg og oppsummeringer er nesten alltid sekundære, og hver ekstra overføring gir en ny mulighet for at noe endres underveis.
Prøv å spore påstanden bakover. Henviser teksten til en rapport, et vedtak eller en uttalelse? Finn den og les den selv, i stedet for å stole på at gjengivelsen er korrekt. Ofte oppdager du at originalen sier noe litt annet, har forbehold som ble utelatt, eller omtaler en annen periode enn den påstanden gjelder.
Hvis du ikke finner primærkilden, er det i seg selv en opplysning som skal noteres. Det betyr ikke at påstanden er feil, men at du ikke kan bekrefte den, og det bør gjenspeiles i hvordan du omtaler den videre. Skriv ned hva du lette etter og hvor du lette, slik at andre kan se at søket var grundig.
- Finn dokumentet, dataene eller vitnet bak gjengivelsen
- Les originalen selv, ikke bare referatet
- Dokumenter søk som ikke førte frem
Vurder om du har nok til å konkludere
Før du bestemmer deg, gå gjennom det du har samlet. For hver delpåstand bør du kunne peke på minst én kilde du har vurdert, helst fra en kilde som står nær hendelsen og ikke har sterke egeninteresser i utfallet. Hvis to uavhengige kilder sier det samme, står du sterkere enn med én, men uavhengigheten må være reell og ikke bare to gjengivelser av samme opprinnelse.
Vær ærlig om hullene. Det finnes mer enn to utfall av en verifisering: påstanden kan bekreftes, avkreftes, bekreftes delvis, eller la seg ikke avgjøre med de kildene du har. Den siste kategorien er legitim og viktig, og den er bedre enn en bastant konklusjon på tynt grunnlag.
Spør til slutt hva som ville endret konklusjonen din. Hvis du kan svare på det, forstår du hvor sikker du faktisk er. Hvis du ikke kan det, er du trolig ikke ferdig. På kurset bruker vi dette spørsmålet som en siste kontroll før en vurdering skrives ned.
- Har hver delpåstand minst én vurdert kilde?
- Er kildene reelt uavhengige av hverandre?
- Hva ville fått deg til å endre konklusjon?
Skriv ned begrunnelsen mens den er fersk
Mange venter med å dokumentere til arbeidet er ferdig, og glemmer da hvorfor de valgte som de gjorde. Skriv begrunnelsen underveis: hvilke kilder du brukte, hva du fant, hva du avviste og hvorfor. Et notat på noen få linjer per delpåstand er nok, så lenge en annen person kan følge sporet ditt og komme frem til det samme.
Legg ved lenker, datoer for når du hentet informasjonen og eventuelle skjermbilder av innhold som kan endres eller forsvinne. Nettsider oppdateres, innlegg slettes og dokumenter flyttes. Uten et sikret øyeblikksbilde kan du ikke vise hva du så den dagen du gjorde vurderingen.
Dette notatet er også grunnlaget dersom du senere må rette noe. Har du dokumentert godt, ser du raskt hva som sviktet, og du kan forklare endringen åpent. Det henger sammen med resten av pensum, der organisering av bevis og åpne rettelser bygger videre på det du lærer her.
- Skriv notater underveis, ikke etterpå
- Sikre skjermbilder og noter hentedato
- Skriv slik at andre kan etterprøve sporet
Kjenn igjen når det er riktig å stoppe
Verifisering kan fort bli uendelig, og en viktig del av håndverket er å vite når arbeidet er godt nok for formålet. Spør hvor mye som står på spill. En påstand som skal publiseres som faktum krever mer enn en intern vurdering, og en påstand som involverer enkeltpersoner krever særlig aktsomhet.
Hvis du etter en rimelig innsats fortsatt mangler dekning, er det riktige ofte å la være å bruke påstanden, eller å formulere deg slik at det går tydelig frem hva som er bekreftet og hva som ikke er det. Det er en fullt gyldig konklusjon, og ofte den mest ærlige.
Gå til slutt gjennom sjekklisten én gang til, punkt for punkt, og kryss av det du faktisk har gjort, ikke det du hadde tenkt å gjøre. Det tar få minutter og avdekker overraskende ofte et hull du ellers ville tatt med deg videre.
- Vurder innsatsen opp mot hva som står på spill
- Skriv hva som er bekreftet og hva som ikke er det
- Gå gjennom sjekklisten en gang til før du avslutter
En god verifisering begynner med en klar påstand, deles opp i deler som kan sjekkes hver for seg, og hviler på kilder du har vurdert selv. Dokumenter underveis, vær ærlig om hullene og vit når du har nok. Sjekklisten erstatter ikke øvelse, men gir deg en fast rekkefølge å arbeide i. På kurset trener vi på akkurat dette, steg for steg, med konkrete eksempler.