Hvorfor en bevismappe trenger en fast form
Mange som øver på faktasjekk finner ut at selve sjekken går bra, mens dokumentasjonen blir liggende i åtte nettleserfaner, tre notatfiler og en skjermdump uten navn. Når noen spør hvor du fikk et tall fra, må du lete. En bevismappe løser nettopp dette: den samler alt du har brukt i ett system som følger samme regler hver gang.
Poenget er ikke at mappen skal være pen. Poenget er at en annen person, for eksempel en redaktør, en medstudent eller du selv om tre måneder, kan åpne den og forstå hva du påstod, hva du fant og hvordan du kom frem til konklusjonen. Det kalles etterprøvbarhet, og det er kjernen i det vi trener på i denne modulen.
Jeg underviser vanligvis i bilde og metadata, og der ser jeg ofte det samme mønsteret. Et bilde er sjekket grundig, men ingen kan si hvilket søk som ga treffet, eller når det ble gjort. Uten spor blir selv et riktig resultat vanskelig å stå inne for.
Start med påstanden, ikke med kildene
Første side i mappen er alltid selve påstanden, formulert i en setning og skrevet ordrett slik den ble fremsatt. Legg til hvem som sa den, hvor den ble publisert og når du først så den. Hvis påstanden består av flere deler, deler du den opp og gir hver del en bokstav eller et nummer.
Denne siden styrer resten av arbeidet. Hver kilde du legger i mappen skal kunne knyttes til en av delene. Finner du en kilde som ikke passer til noen av dem, er den enten uvesentlig eller et tegn på at påstanden egentlig var noe annet enn du trodde.
Skriv også ned hva du forventer å finne før du begynner å lete. Det virker unødvendig, men det gjør det lettere å oppdage når du blir ledet av det første søketreffet i stedet for av det som faktisk er best dokumentert.
- Påstanden ordrett, med sted og tidspunkt for første funn
- Påstanden delt i nummererte deler
- Kort notat om hva du forventer å finne
Hver kilde får sin egen faste oppføring
For hver kilde fører du de samme feltene: hvem eller hva den er, adresse eller henvisning, dato for publisering, dato du så den, og hvilken del av påstanden den gjelder. Legg til en linje om hva kilden faktisk sier, med egne ord, og en egen linje med eventuelle sitater som er kopiert ordrett.
Skill tydelig mellom primærkilde og sekundærkilde. En rapport er en primærkilde, en nyhetssak som omtaler rapporten er det ikke. Merk det i oppføringen, slik at det er lett å se hvor mye av konklusjonen som hviler på førstehåndsmateriale.
Lagre alltid en kopi av nettsider du bruker. Sider endres og forsvinner. En lagret kopi med dato er ofte det eneste som viser hva som stod der da du sjekket, og den hører hjemme i mappen ved siden av oppføringen.
- Hvem kilden er og hvordan du fant den
- Publiseringsdato og dato du leste den
- Primærkilde eller sekundærkilde
- Egen oppsummering adskilt fra ordrette sitater
- Lagret kopi av siden eller dokumentet
Datoer og versjoner: der sporet oftest brytes
Tidsrekkefølge er det som oftest glipper. Du leser en sak, finner en kilde, ser en oppdatering og husker ikke hva som kom først. Gi derfor alle filer et navn som begynner med dato i fast format, og skriv i notatene når du gjorde hva.
Hvis noe endrer seg underveis, for eksempel at en kilde retter opp en tidligere opplysning, skal ikke den gamle versjonen slettes. Legg den ved og skriv hva som ble endret og når du oppdaget det. Det er akkurat slik en åpen rettelse også bør dokumenteres senere.
Jeg anbefaler studentene å føre en enkel logg øverst i mappen med én linje per arbeidsøkt. Den trenger ikke være lang. Tre ord og en dato er nok til at du selv, eller andre, kan se hvordan arbeidet utviklet seg og hvor det eventuelt tok en uheldig retning.
Notater som skiller sikkert fra usikkert
Ikke alt du finner er like solid, og mappen bør vise det. Bruk en enkel skala som du selv forstår, for eksempel bekreftet av primærkilde, støttet av flere uavhengige kilder, enkeltkilde og ikke funnet. Sett merkelappen på hver del av påstanden, ikke på helheten.
Skriv også ned det du ikke fant. Et søk uten treff er informasjon, og den som tar over mappen slipper å gjenta det. Noter hvilke søkeord, databaser eller personer du forsøkte, og hva som kom ut av det.
Til slutt avsluttes mappen med en kort konklusjon på en side: hva du kan si, hva du ikke kan si, og hva som gjenstår. Den siden er den du leverer først, og resten er dokumentasjonen som holder den oppe hvis noen utfordrer den.
- Merkelapp per del av påstanden
- Liste over søk uten treff
- Konklusjon med både det du kan og ikke kan si
Test mappen før du anser den som ferdig
Den enkleste testen er å gi mappen til en medstudent uten å forklare noe, og be vedkommende svare på tre spørsmål: hva var påstanden, hva ble konklusjonen, og hvilken kilde veier tyngst. Klarer han eller hun det på noen minutter, er mappen god nok.
Gå også gjennom den selv med friske øyne dagen etter. Se etter oppføringer uten dato, sitater uten kilde og konklusjoner som er sterkere enn beviset. Rett dem, og noter at du gjorde det.
I øvelsene på kurset gjør vi akkurat dette i par, og tilbakemeldingene handler sjelden om at noe er feil. Oftere handler de om at noe er umulig å følge. Det er en nyttig påminnelse om at dokumentasjon skrives for leseren, ikke for den som allerede vet svaret.
En god bevismappe har en fast rekkefølge: påstand, kilder med datoer, merkelapper for sikkerhet og en kort konklusjon. Ingenting av dette er avansert, men det krever disiplin hver gang, ikke bare når saken er viktig. Begynn med en liten påstand denne uken, bygg mappen etter malen og la en annen lese den. Det du lærer av den første tilbakemeldingen, er verdt mer enn en perfekt mal.